Historiker

Torgeir Lageraaen
1. feb, 2015

Naustet og dens betydning

Åker leidgangssted eller Garnison?

Ringerikstil

 

Havnen.
I jernalder og middelalder var vannet den viktigste forutsetning for kommunikasjon, handelsvei og krigføring. Ikke bare over havet, men også inn i landet er det åpenbart at vann må ha spilt en særdeles stor rolle for landets innbyggere gjennom tidene både som næringsvei og ferdselsåre. Like til den dag i dag har Åker blitt kalt Havnen.
Et naust kan også være en god indikator for å lokalisere havner som her på Åker og på Bjarkøy hvor; nausttufta i Sjursåkeren har samme størrelse og navnlikhet.
Biskop Jens Nilssøns reisebeskrivelse til Vang i 1594 nevner nettopp at han går i land i ved Åker:
” Nu smaler Miøs sig mere oc mere ind ad Agervigen, och der droge wi ind i øster, och haffde Aker paa den venstre haand..... Saa ginge wi fra aaen i nordoust op til prestegaarden Vang...”.   
Den aaen som Nilssøn beskriver er Finsalbekken som renner ut ved Åker. Gerhard Schønings reisebeskrivelse sier oss også at han gikk i land ved overnevnte bekk.                                       
Finsalbekken ved Havna. Den lave vannstanden i Åkersvika indikerer hvorfor markedsplassen ble flyttet til Storhammar foto Torgeir Lageraaen.

Den lave vannstanden i Åkersvika indikerer hvorfor markedsplassen ble flyttet til Storhammar.
Husmannsplassen Havna ligger på Åkers eiendom nede ved Åkersvika, og de to båtnaustene fra tidlig middelalder vitner også om at stedet er brukt som havn.

Stedsnavnet Havnen har asossisjoner til vikingenes longphort i Irland

 

 

Det finnes en rekke havner i Irland og England som vikingene brukte som flåtebaser/havner: I Irland finnner vi flåtebaser ved Lough Foyle, Strangford Lough, Dunbrum Bay, Dublin, Youghal, I England Poole Harbour/Wareham, Isle of Wight, Southampton, innløpet til Themsen og Mersea. Den mest kjente havna i Norge er Hafrsfjord. Felles for dem alle har et påfallende smalt innløp og grunt innløp som lett kan forsvares. Etter innseiling åpner havnene seg til et stort beskyttet basseng. Basene lå alle i nærheten av en eller flere elver som har fungert som fluktruter. Større flåter nevnes for alle, og flere av stedene ga navn til vikingflåter. En form for befestning (gjerne omtalt som «fortress» i kildene omtales en rekke ganger i tilknytning til disse steder. De gangene lokaliseringen av en befestning er kjent, ligger den ved utløpet av en elv innerst i det store havnområdet, gjerne omgitt av våtmarksområder.[1]

Eksistensen av baser som på ulikt vis hadde med store flåtene å gjøre, er liten grad undersøkt i vikingtidsforskningen. Et unntak er de såkalte “Longphorts”, kjent fra irske skriftlige kilder. De var åpenbart viktig, men uklart fenomen som har med vikingenes flåter å gjøre. Ordet “Longphort har endret mening over tid. Det er antatt å komme av en kombinasjon av ordet “longship” og det latinske ordet “portus” (havn/port).  m genitiv entall longphuirt, flertall longphortan) «port, havn.». En vanlig antakelse er at dette var baser for vikingskip. Det er også antatt at disse havnene var etter forbilder de hadde fra hjemme baser i Norge.



[1] Opedal Arnfrid Hafrsfjord og kampen om vikingtidens flåtebaser Viking Bind LXXIX Oslo 2016

Átha Cliath er navnet på den viking longphort etablert 841 e.Kr. på det som skulle bli til Dublin, Irland. Vikingene ledet raid fra Átha Cliath. Den nøyaktige plasseringen av Átha Cliath har vært diskutert, de siste tiår har flere utgravninger i Dublin avdekket vikinggjenstander på både den nordlige og sørlige kysten av "Black Pool" i elven Liffey hvor Dublin (Duiblinn) tar sitt navn. Norrøne arkeologiske rester er blitt identifisert i Fishamble Street, hvor det er funnet utmerket bevarte boliger hvor dendrokronologisk dato viser mellom 920 og 1020 e. Kr. Det ble også identifisert funn av hele nitten storfe, kveget ble analysert og funnet å være voksne dyr av lokale (irsk) opprinnelse. Forskerne er av den formening at dyrene ble ført til nordmennene i Átha Cliath. Utgravningene viser funn av stolpehull etter langhus, kokegroper, ildsteder og store mengder slaktet dyrebein. På bredden av elven Liffey er det funnet en stor samling av skipsnagler, som er bevis av de mange skipene som lå fortøyd der. Funn av vekter tyder også på at Átha Cliath ble en viktig handels- og markedsplass i siste halvdel av det 9. århundre.

I likhet med Átha Cliath er det på Åker også gjort funn av uforholdsmessig stort zoo-arkeologiske materiale av eldre storfe i yngre romertid/folkevandringstid. Dette er også forklart med at disse dyrene er transportert til Åker fra andre gårder og konsumert her, til et stort antall mennesker som av en eller annen grunn var samlet på gården. De første longphort ble bygget av beaching.[1] Fra Vidarshov og like til Krafterud har vi en eiendommelig forhøyning med en åpning mellom Kay og Torshov. Denne forhøyningen kan være beaching.

Longphort installasjonene ble brukt som vinterbase av vikingene, og representerer den tidligste overvintrering i Irland, og ble brukt som raiding[2] baser. Det er funnet spor etter seks longphort i Irland. De var befestet langs elver, vanligvis ved en sideelv hvor begge sider var beskyttet. Områdene var lett å forsvare, skjermet, og ga umiddelbar tilgang til sjøen.Longphort i Dublin var både militærgarnison og handelssted. Voldelige vikingene kom til Irland i 795 e.Kr.                    I 841 satte opp norrøne vikinger permanent hjem i Irland og utviklet en levende bosetning, longphort ved bredden mellom elvene Liffey og Poddle. Et sted som de kunne forankre sine skip (pool) i elva Poddle, og hadde rask vei til Irskesjøen Denne bosetning var det tidligste stadier av det som skulle bli Irland 's hovedstad, Dublin (: Baile Átha Cliath, 'Byen ved overgangen for slep' og Duibhlinn, 'Svart kulp' (eng. Blackpool))[3]

Tegning http://ireland-calling.com/violent-vikings-arrived-in-ireland-in-ad-795/

Når det er så store likheter mellom Åker og Atha Cliath i Dublin skal en tro at Átha Cliath forbindelse mellom de to steder? Sammen med DNA, Sagaene, lik beliggenhet, stedsnavn og litt fantasi kan en med stor sannsynelighet si at det er en forbindelse mellom Åker og Átha Cliath Dublin. Dessuten Kunnskapen om vikingenes tid i Irland er hentet fra mange kilder. Foruten all sagalitteraturen som ble nedtegnet på Island på 1200-tallet, finnes det et rikholdig utvalg av gamle irske annaler. De mest kjente av disse er : Annals of Ulster, Annals of the Kingdom of Ireland by the Four Masters (Annála Ríoghachta Éireann), Annals of Clonmacnoise, og “The War of the Gaedhil with the Gaill” (Cogadh Gaedhel re Gallaibh). Det finnes også en arabisk kilde (Ibn Ghazal)! Felles for alle disse skriftlige kildene er at de er nedtegnet minst et par hundre år etter at begivenhetene fant sted, og at de er farget av forfatternes noe fordomsfulle syn på vikingene. I de senere år har arkeologisk og lingvistisk kunnskap bidratt sterkt til å objektivisere denne historiske perioden i Irland.

Tar vi det sikre først stedsnavn: Svartelva har sin navnebror i navnet Dublin kommer fra gammelirsk Dublind, tidlig klassisk irsk Dubhlind / Duibhlind, dubh / d̪uβ /, alt. / d̪uw /, alt / DU: / betyr «svart, mørk", og lind / lʲiɲ [D] "pool", med henvisning til en mørk tidevannsbasseng der elven Poddle møtte elven Liffey[4]. Sammen med nevnte Biskop Jens Nilssøns reisebeskrivelse, passering av naustet og Dublins navnlikhet med Svartelva, viser klart hvor en Åkers longphort har vært.